Tilbake til: KOSTHOLD OG ERNÆRING

«Man må da kunne kose seg»

Det serveres søtsaker som vafler, boller, sjokolade, kake, is, kjeks i veldig mange sosiale settinger. Godteri tilbys i de fleste butikker, ikke bare matbutikker og godtebutikker, men jernvarehandler, hagebutikker, lekebutikker og bokhandlere har godteri nøye plassert der de vet det er størst sjanse for at vi plukker det med oss i farten. Restauranter som deler ut kjærlighet på pinne med regningen, butikker som deler ut is, barnehager og skoler som serverer kjeks og saft på en vanlig turdag eller helt enkelt fordi det er en sol på en fredag. Man tenker gjerne at ved en spesiell anledning må man kunne kose seg og at «å kose seg» innebærer godis.

Selvfølgelig må man kunne kose seg. Mat er en viktig del av mennesker kultur, at man skal servere gjester, ta med noe godt til vertinnen osv. Kake i bursdag, godteskål på lørdager, is på sommeren og julekaker til jul skal man ikke måtte ta vekk. Likevel blir anledningene totalt sett i løpet av et år, veldig fort veldig mange når man begynner å legge sammen: Lørdagsgodt hver helg, vinterferie, påskeferie, sommerferie, høstferie og juleferie. Vi spiser is til det tyter ut ørene på 17. mai, det er halloween og førjulskos i hele desember. Bursdager for familie og venner inkludert barnebursdager og is hver gang et barn i barnehagen eller klassen har bursdag. Ekstra kos i besøk hos besteforeldre, på søndagsturer til skogen eller bare fordi det er sol på en tirsdag.

Men hvem gir vi barna egentlig godteri for? De minste barna vet ikke hva det er, de vet ikke hva de «går glipp av» og min erfaring er at de minste barna setter stor pris på bær, frukt, nøtter, tørket frukt og daddelkuler. Mange jeg snakker med forteller om press fra besteforeldre som mener de er mer enn berettiget, til og med pliktig å fôre barna med is og boller for å være en god besteforelder. Nå er det ikke besteforeldre alene som pusher snop på små barn, langt i fra. Men det er viktig å spørre seg selv hvem det er viktig for at en 1-åring får kake, sjokolade eller en kroneis plassert i hver hånd.

Mer enn 1 av 4 barn med overvekt

Barn er ekstra utsatt for næringsfattig mat da de har lav kroppsvekt og liten mage, og det dermed er ekstra viktig at maten de spiser er næringstett. Søtsakene de spiser vil enten erstatte den næringsrike maten de trenger mens de er i vekst og stadig mental utvikling, eller komme i tillegg. Søtsaker er ofte energirik (mye kalorier) og næringsfattig, og kommer det i tillegg kan barna fort komme i energioverskudd som over tid kan gi dem overvekt og fedme. Unicef skriver at blant barn og ungdom i Norge i 2016, var mer enn 1 av 4 overvektige. Dette kan føre til tidlig utvikling av diabetes type 2, men også psykisk påkjenning for barna i form av erting, at de ikke klarer å holde tritt i fysisk lek og gymtimen osv.

Man ser også at overvekt i barndommen er knyttet til overvekt i voksen alder, og dette vet vi gir økt risiko for enda flere helseproblemer. I 2020 hadde nesten 8 av 10 menn og nesten 6 av 10 kvinner i 40-årene overvekt eller fedme.

Et Samfunnsansvar

Det er mange grunner til at barn og voksne i større grad har overvekt og fedme i dag. En viktig grunn er aggressiv markedsføring av og tilgangen på fet, søt og næringsfattig mat. Her har myndighetene et kjempestort ansvar å ta når det kommer til markedsføring av usunn mat og også pris og tilgang. Bransjen er selvregulert når det kommer til markedsføring mot barn og unge, det kjøres stadig priskrig på godteri, frossenpizza og pølser, men har du noen gang sett priskrig på fersk frukt og bær? Matvareprisene økte med 10% i gjennomsnitt i 2023 sammenlignet med 2022, og største økningen var på grønnsaker og frukt med henholdsvis 13,3 og 13,6%. I motsatt ende finner vi økningen på sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer og brus, leskedrikk og juice på henholdsvis 7,3 og 6,9%. Ikke bare er søt, fet og ultraprosessert mat lettere tilgjengelig og svært synlig hvor enn vi går, det er også billigere enn råvarer og næringsrik mat.

Når vi i tillegg vet at den maten vi bør spise minst av er nøye designet og testet for at vi skal like og kjøpe den fremfor rene råvarer, så er det lett å se at noe skurrer.

Selvom jeg mener at samfunnet har et stort ansvar for å tilrettelegge for familier å kjøpe sunn og næringsrik mat, at skoler og barnehager får de ressursene de trenger for å kjøpe inn og servere barna mat i henhold til anbefalingene, må også foreldre og ansatte i skoler og barnehager ta et ansvar for maten barna vokser opp med. Barn arver mer enn bare gener, de arver også vaner. Vi må lære barna gode matvaner, at søtsaker hører til i helgene og at kroppen trenger næringsrik mat for å orke og løpe, hoppe, leke og lære. Når barna blir så store at de får egne penger til å handle på butikken, vil vi gjerne at de skal ta gode valg og velge mettende mat til lunsj fremfor hveteboller og cola.

«Hvis de ikke får spise godteri, vil de hvertfall ha godteri»

Er det sånn at barn vil ha det de ikke kan få? At hvis man nekter de all form for søtsaker og godteri vil de bare spise mer når de først får tilgang? For uansett hvor mye vi foreldre ønsker å skjerme barna for søtsaker, vil dagen komme hvor de får tilgang uten av vi kan stoppe de. Vil de hive seg hemningsløst over da? Jeg mener at det ikke nødvendigvis er så svart/hvitt, og det er heller ikke et godt argument for å servere de minste barna godteri etter min mening. De minste barna blir like glad for en skål med friske bær og kanskje litt tørket frukt (vær obs på sulfitter til de minste) som smågodt. Gi barna gode vaner fra start og etterhvert som de blir større kan de få smake mer av det «usunne» godteriet. Vær også et godt forbilde – trenger du å hive innpå med de søtsakene som står tilgjengelig foran barna?

Kos til spesielle anledninger og sunn kos til hverdags

Det handler ikke om at man skal farliggjøre usunn mat og søtsaker og at man aldri kan kose seg. Det handler om å lære barna at man kan kose seg uten at det innebærer store mengder søtsaker og at man til hverdags velger sunn og næringsrik mat, fordi man skal være snill mot kroppen som trenger energi for å gjennomføre daglige oppgaver. Barn må lære og begrense seg i et samfunn hvor fet, søt og næringsfattig mat er billigere og lettere tilgjengelig enn sunn og næringsrik mat, og de må også lære at man kan kose seg med sunnere søtsaker.

Og sist men ikke mist: ikke fjern kosen fra de spesielle anledningene. Gjør deg bevisst på anledningene du står ovenfor i løpet av en uke, måned og år, slik at du kan du ta bevisste og informerte valg for deg selv og ikke minst for de sårbare barna som ikke er i stand til å ta disse valgene for seg selv.

.

Kilder
https://www.unicef.no/vart-arbeid/internasjonalt/helse/ernaering
https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/?term=#overvekt-og-fedme-hos-vaksne
https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen/artikler/kraftig-prisvekst-i-2023